Historien bak navnet "Frysja"

For lokalbefolkningen og tilreisende har Frysja blitt synonymt med området midt mellom Maridalsvannet, Kjelsås, Nordre Aker og Kringsjå. Men hvor kommer egentlig navnet «Frysja» fra?

Navnet kommer fra Akerselva – kanskje

Det som kanskje er mest interessant med navnet Frysja, er at det egentlig ikke er et stedsnavn i det hele tatt. Navnet dukker opp flere ganger i kongesagaene datert rundt 1150-1200, og er faktisk et gammelt navn brukt på hele Akerselva. «Frysja» kan ha sitt opphav fra ordet «fruse», som betyr «skumme» eller «bruse», og peker på de mange små fossene i elva. Men her er historien uklar, og de lærde strides.

Danskene har skylda for navnebyttet

I hvert fall ifølge Gunnar Jerman, forfatter av boka «Akerselva – fra sagatid til opera». Fra å opprinnelig hete Frysja, fikk elven etter hvert det navnet vi kjenner i dag:

«En dansk byråkrat satt i 1636 på Akershus festning og utredet festningens vannforsyning. Om han ikke visste hva elva som festningen fikk vann fra het, eller ikke klarte å uttale/skrive navnet vites ikke. Men han omtalte elva rett og slett som 'Aggershuuses elv'. Derfra gikk utviklingen sin gang, via Aggers elv, Agers ælv, Akers elv og til Akerselva.»

No items found.

Frysja som stedsnavn er relativt nytt

I utgangspunktet er stedsnavnet Frysja ikke mer enn rundt 70 år gammelt. Frysja som et eget stedsnavn dukket opp et sted på 1950- og 60-tallet, og ble brukt av utbyggere og beboere i Spigerverksblokkene mellom Frysjaveien og Akerselva, ifølge Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen. Handelshøyskolen BI hadde i 1967 sine første lokaler i Frysjaveien 33, og da ble det populært kalt «BI på Frysja». I tillegg har bussholdeplassen i krysset Kjelsåsveien/Frysjaveien fått navnet «Frysja», så på folkemunne har området fått stedsnavnet Frysja.

Én ting de fleste kan være enige om, er at stedsnavnet Frysja har kommet for å bli.

Kilder:

Toppbilde: Frysjahallen kjeglebane, 1904. Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum

Bilde 1: Badekulp i Maridalen, 1932. Foto: Inger Marie Munch, Oslo Museum

Bilde 2: Brekke Gård, 1932. Foto: Inger Marie Munch, Oslo Museum

Bilde 3: Brekke sagbruk, 1932. Foto: Inger Marie Munch, Oslo Museum

Bilde 4: Frysjahallen kjeglebane, 1904. Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum

Bilde 5: Maridalsvannet, 1950. Foto: Otto Hansen, Oslo Byarkiv

Byggekamera

Live

Annet nytt fra Frysja